I morgen drar jeg hjem til Norge, noe som er helt sykt. Jeg hadde jo helt innstilt meg på å komme hjem i mai, og selv om det bare er for noen dager føles det nesten ut som jeg jukser. Men, jeg er likevel så ufattelig glad for at jeg får muligheten til å si farvel til min kjære bestemor og være med familien min. Den siste uken har vært ganske rar, og selv om dette selvsagt har vært med meg hele uka har jeg funnet måter å distrahere meg selv på.
Onsdag dro jeg på karaoke på Kips (Aka: Berkeleys legendariske og tidenes mest trashy utested) med Mariken og Loretta. Jeg må innrømme at jeg var skeptisk. Jeg må innrømme at jeg egentlig hadde tenkt til å baile. Jeg må innrømme at jeg angret noe sykt da vi ankom Kips i 10-tiden, og møtte det som må ha vært tidenes merkeligste og mest randome samling mennesker. MEN, kvelden endte likevel bra med høydepunkter som:
- En kjekk ung herremann på cirka 150 kg som prøvde å sjekke opp Loretta.
- Jeg som ble forsøkt sjekket opp av en suspekt mann fra Oakland, som da jeg nektet å snakke med han klikka og ropte "I AIN`T THAT UGLY!".
- Sam, en mann med tupè og ubestemmelig alder, som til tross for at han hadde en mindre fin stemme kun var der for karaoken. Hvordan vet jeg dette? I pausene satt han alene i et hjørne og leste bok.
- Barbara and Betty; One night only.
- Da jeg slo til med en blanding av river/linedance/grinding mens vi sang "I walk the line" med Johnny Cash.
- Australieren Cameron som nektet oss å dra fra Kips før han hadde kjøpt oss en drink, men som forlot oss rett etterpå til fordel for et 50 år gammelt mentalt forstyrret (?) kvinnemenneske.
Dagen i dag lover forresten også godt. Skulle egentlig sitte på biblioteket i campus og jobbe med en oppgave, men etter å ha blitt forfulgt av en creepy inder gav jeg opp og dro på National Weed Day istedet (jeg bare så på, lover mamma!!). I kveld skal jeg på Paradise Hotel vors, og drikke hver gang Iselin sier "lissom". Det blir nok gøy, gøy, GØY!
Her er dessuten bilder fra livet mitt i Berkeley:

'





